Om din bedrift ønsker å jobbe med klimatiltak og bærekraft, så er et klimaregnskap nok et godt sted å begynne.

Med et klimaregnskap får du en oversikt over de klimagassutslipp en bedrift har hos seg selv og i sin verdikjede, og hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og hvor det er effektivt å sette inn tiltak.

For å få oversikt over egne klimaavtrykk, har flere bedrifter startet med klimaregnskap. Tall på klimautslipp kan brukes til anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter og profilering av bedriften.

I økende grad blir ansatte, kunder og investorer som samhandler med virksomheten din opptatt av viljen og interessen til å bidra i klimakampen. Din virksomhets engasjement rundt forbruk og utslipp påvirker deres ønske om å jobbe for eller med deg. Investorer trekker seg ut av bransjer som ikke klarer å opptre skånsomt overfor miljøet, og flytter heller midler inn i fremtidens virksomheter som har en klar agenda overfor klimaet. Videre setter stadig flere norske kommuner seg ambisiøse klimamål, og jobber intensivt for å kutte sine utslipp de neste 5-10 årene. Dette er med på å styre beslutningsprosesser rundt innkjøp og anbud, der kommunene prioriterer å handle fra private aktører som tar klima og miljø på alvor.

Ved å lage et klimaregnskap, får bedriften din tall og dokumentasjon som kan brukes til anbuds- og tilbudsprosesser, årsrapporter, reduksjon av kostnader og profilering av bedriften.

Markedet krever i stadig større grad at bedrifter kan redegjøre for sin klimapåvirkning. Dermed kan det være en god investering å utarbeide en klimastrategi og et klima-regnskap. Ikke minst kan bedriften din på denne måten bidra til et mer bærekraftig samfunn.

Om din bedrift ønsker å jobbe med klimatiltak, kan et klimaregnskap være et godt sted å begynne. Med et klimaregnskap får du kartlagt hvordan de ulike aktivitetene i bedriften er med på å påvirke klimaet, og hvor det er effektivt å sette inn tiltak.

NHO

EUs taksonomi setter nye krav til bærekraftsrapportering for norske virksomheter. Mindre aktører som ikke er direkte omfattet av regelverket kan forvente at det blir stilt nye krav fra kunder og banker også til dem.

Dersom SMB-ens bankforbindelser, investorer og andre interessenter må rapportere etter den nye forordningen, vil de kunne kreve at også små og mellomstore selskaper må gi tilsvarende opplysninger som de selv må rapportere på. Den samme indirekte forventningen til rapportering vil berøre SMB-er som underleverandører for foretak som blir rapporteringspliktige.